torsdag 13. september 2007

Lekkert omslag


Har endeleg fått heim Safrankjøkkenet av Yasmin Crowther som vi skal lese i lesesirkelen til neste gong. Boka kom på norsk i fjor, og har lenge stått å freista meg med lekkert omslag. Så då ein storlesande lånar kom og fortalde at det var den beste boka ho hadde lese på lenge, bestemde eg meg for å ta ho med i forslagshaugen til lesesirkelen. Og no er ho vald. Eg gler meg!

onsdag 12. september 2007

Meir kjærleik

Etter postitive tilbakemeldingar, blant andre frå Leselama, vel eg å ta med eit kjærleiksdikt til. Denne gongen av Paal Brekke, frå Roerne fra Itaka (Aschehoug 1960).



Barnslig: Til min hustru

En måke, skrikende av ensomhet
er min forelskelse
sirklende over deg
Du vasker håret nemlig
Skjult som av drivende brun tang
er ditt ansikt
og din nakne rygg et lysende svaberg
Jeg må ned med kinnet mot det
Jeg må kjenne om det smaker salt av sjø
og sol
og lekende bølger
Gi deg, roper du
Jeg drukner i vasken, roper du
Og i en brottsjø skyller du meg ned
av svabeget, tang-omdasket
men med en sprellende havfrue
i armene

Ungjenter i romanform



Sidan sist har eg lese ferdig Bente Clods trilogi Englekraft (2004), I vilden sky (2005) og Himmelfall (2006). Eigentleg er dette ungdomsromanar, men kva gjer vel det? Vil ein ha ei god leseoppleving, kan ein fint heve seg over båsane litteraturen vert sett i. Og dette er verkeleg gode leseopplevingar for meg. Hovudpersonen Thilde er 19 år og bur i København der ho prøver å bevege seg frå det rusmiljøet ho lenge har vanka i og inn i eit "streitare" miljø der ho prøver å lære meir om det ho likar best å gjere, nemleg synge. Bøkene er godt skrivne, og eg føler meg ofte jaga gjennom sidene, for tempoet skiftar etter Thildes sinnsstemningar. Eg har kost meg gjennom alle tre romanane og vil på det sterkaste anbefale andre å lese dei!

Etter Clods trilogi gjekk eg rett på Klasse av Curtis Sittenfeld. Denne hadde eg store forventningar til etter den gode anbefalinga hjå Bookhouse Girls. Men etter Bente Clod nådde ikkje denne opp. Jau då, eg småhumra litt, kjende meg absolutt igjen, og eg las heile romanen, noko som tyder på at eg ikkje akkurat mislikte han. Men det tok ikkje av for meg, og tidvis tykte eg at det vart litt langdrygt. Eg mistenkjer at den norske omsetjinga må ta litt av skulda for den langdryge kjensla, så eg burde nok ha lese originalen. Men ein stad inni meg finst det ei vegring mot å lese engelsk, og denne vegringa har eg enno ikkje klart å kome over. Dermed vart det norsk på Sittenfeld, sjølv om teksten nok dermed vart litt urettferdig behandla.

Har forresten ein plan om å lese alle sju Harry Potter-bøkene på engelsk etter at eg har lese den sjuande på norsk. Håper at eg dermed skal vinne over engelskvegringa mi.

No les eg Hanne-Vibeke Holsts Min mosters migrene eller hvordan jeg ble kvinne. Ikkje skjønnlitteratur, men god litteratur.

tirsdag 11. september 2007

Dikt frå Asfaltblome

Dette diktet fann eg på bloggen Asfaltblome, og det greip meg. Må bare få vist det til fleire.



Min døde venn Kristian

Hver jul, påske og 17.mai får han besøk
av oss. Krans på snøen, krokus, påskeliljer
og rosetre. Ugress.

Ungen min ble fotografert på gravkanten under
et besøk, smilende som på sengekanten til en
frisknet. Moren hans var støtt av det fotografiet.
Ubetenksomt av meg å gi henne det. For henne
er han som en kronprins Olav
under krigen under
bjerketreet.

Jeg hadde han naken i senger, alltid fotbladene
utenfor sengekanten, og for korte dyner. Da han
ble lagt inn på hospitalet, ble jeg pleier. Ga ham
kam og speil og sigaretter, sang for da han ble
for trett til å synge og ville dø.

Jeg, som var hans forlovede
giftet meg med andre menn, lette i alles øyne
etter et glimt av hans humor.

Krans, liljer og roser gir jeg ham, slik det ventes
i vår Kulturkrets.
En dag graver jeg ham frem. Skraper jorden kjærlig
bort fra kinnbeina. Plukker opp speilbiter og tenner
som han plysteret gjennom. Rydder unna stein så han
kan strekke seg i den altfor korte graven.



Cecilie Løveid, frå Mørkets muligheter, Swing 1976