Oppmuntra av kor vellukka det blei å velje bok ut frå omslag sist - Safrankjøkkenet var ei god bok som eg håper å kome tilbake til her i bloggen etter at lesesirkelen har teke henne for seg - tok eg med meg ei ny bok heim her forleden. Sette på plass bøker og kom over Katarina Danielssons Livet vinker (som en Kurt), utgjeven på Gyldendal i 2003. Det var forresten meir tittelen enn eigentleg omslaget som fenga, men det var vel ein kombinasjon. Og nok ein gong vart det blink. Dette er ikkje stor litteratur, men ho gjorde meg godt. Og eg var framleis i ei slik form at eg trengde ei bok som kunne gjere meg godt. Rygger de om eg skriv småkoseleg? Håper ikkje det, for det er godt meint. Lett og fint når du treng litt lett og fint. Men ikkje lettvint, altså. "En uhøytidelig og fin debut", skreiv Anne Cathrine Straume i NRK.
1 kommentar:
Åh, det var skrekkelig fint sagt: "...eg trengde ei bok som kunne gjere meg godt"!
Noen bøker er akkurat sånn - noen bøker er bare til for å gjøre godt. Og da er det så godt når de gjør godt også! :-)
Legg inn en kommentar