Dette diktet av Stig Holmås (frå Nok å ta seg til, Gyldendal 1974) dukka opp under rydding i gamle papir. Og eg måtte spørje meg sjølv: Finst desse lånarane i biblioteket anno 2007 og? Klagaren? Heilt klart! Men det er langt mellom klagarane. Det kyssande paret? Tja, nei. Ikkje i den vesle filialen min i alle fall, trur eg. Ser det ikkje heilt for meg. Men diktet er artig likevel.
Kjøssing i biblioteket
Hva gjør en bibliotekar
når et ungt par står og kjøsser
i en av bibliotekets kroker
(like ved lyrikkhyllen)?
Lånerne går omkring og skuler.
De to gir blaffen.
De kjøsser og kjøsser.
Hva gjør jeg
når det er jeg som har ansvaret
på denne vakten
og en av lånerne klager
fordi to unge mennesker står i en krok
(like ved lyrikkhyllen)
og kjøsser?
Går jeg da bort
og ber de to la være å kjøsse,
eller gir også jeg blaffen
og sier til ham som klager
at verden for eksempel er fri for alle?
Jeg kan kanskje be ham se en annen vei,
eller si at slik er nå engang de unge i dag
eller noe sånt.
Kjøssing i biblioteket,
hva gjør man med det?
Min jobb er å tjene folket.
Hvem er folket i dette tilfellet?
Han som klager,
eller de som kjøsser?
Begge parter,
skulle jeg tro.
Her.
for 11 måneder siden
3 kommentarer:
Åhjoda, kyssing på bibliotek forekommer. :)
Fint dikt. :)
Jodda, det kysses på biblioteket! Det har jeg heldigvis selv sett. Men jeg fant da ikke på å klage?! Jeg syntes det var flott jeg - at noen er glade i hverandre og glade i bøker samtidig. :-)
Jeg og min flotte kjæreste kysset nettopp i en krok av biblioteket og ble anbefalt dette diktet og jeg gir diktet 10/10, det samme sier kjæresten
Legg inn en kommentar