fredag 1. august 2008

Eg er blitt venn med ønskebok.no - del 1

Tålmod er ikkje mi sterkaste side, i alle fall ikkje i alle situasjonar. Men tålmod trengst jo ofte. Til dømes når ein skal bli kjend på ein ny nettstad. Då eg skreiv om ønskebok.no i november, hadde eg nok ikkje brukt nok tid på nettstaden. Det eg likte dårlegast, var det Trausken (no Titta) nemner i kommentaren: Det går ikkje å skilje ut bare vaksenbøker. Eg følte eg fekk ”bare” barne- og ungdomslitteratur når eg prøvde meg på søk.

Men då eg var sliten og trøytt på forsommaren, og trengde så sårt til litt oppmuntring, gav eg ønskebok.no ein ny sjanse. Det var lurt. Eg fann nemleg ein ”knapp” eg ikkje hadde lagt merke til før. Den heiter ”Neste”. Ein får altså ikkje bare 10 treff, skulle det vise seg, men mange, mange. Det forandra sjølvsagt saka. Eg la inn pil på bare ein skala, og sette pila så langt mot ”optimistisk” som eg klarte. Mange napp. Mange napp som eg hadde lese før (Saman er ein mindre aleine, Det er trikken i ditt liv), mange barne- og ungdomsbøker som ikkje freista akkurat då, men òg mange, mange som eg fekk lyst til å lese. Eg las og reserverte, las og reserverte. Dermed kom første ladning til mitt lokale bibliotek nokre få dagar seinare, og den såg slik ut:





Nicole Krauss: Kjærlighetens historie
Det var denne eg starta med. Eg likte henne godt, sjølv om eg ikkje alltid klarte å følgje med i historia. Men eg sleit litt med konsentrasjonen på forsommaren, så det kan ha vore det. Det viste seg dessutan at forteljaren ikkje var særleg påliteleg. Det kan ha vore det og. Veit ikkje akkurat om eg blei oppmuntra av boka, men heller ikkje det motsette. Anbefale henne vil eg i alle fall.

Noëlle Châtelet: Valmuekvinnen
Hei, kjære forlagsfolk: Viss de vil at eg skal lese bøkene de gjev ut, så ikkje lag dei med stygge, feite fontar. Stygg, feit font og mange klisjear. Eg gav opp etter ei side... Så tålmodet, nei det får eg bruke ein annan gong.

José Lezama Lima: Paradiso
For komplisert for Toves forsommarhovud. Eg la boka til side, men gav henne ikkje opp. Ho ligg i ei av pianobunkene mine og ventar på ein vakker (eller snarare regnfull?) dag med stor leselyst og mykje konsentrasjon.

Janet Frame: En engel ved mitt bord
For komplisert for Toves forsommarhovud. I pianobunka med den og.

Jeanette Winterson: Ikke bare appelsiner
Har eg ikkje sett på enno.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har ikke kikket på Ønskebok i det siste, men jeg regner med at de har blitt bedre. :)

Tove sa...

Ja, eg reknar igrunnen med at det vert betre og betre, sidan det jo vert lagt inn fleire og fleire bøker. Les du for Ønskebok, forresten?