Gamle tankar

Etter teen spurte Jean Mrs. Connor hvem de var. "Det er Eddie Page," svarte
hun. "Han er bestyrer på en kvegfarm som heter Carlisle, omtrent 150 kilometer
herfra. Den innfødte kvinnen er hans kone; de er kommet til byen for å gjøre
innkjøp."
"Hans ordentlige kone?" spurte Jean.
"Jada, de er ordentlig gift. Det var en baptistprest, broder Copeland, på
de kanter i fjor, og han viet dem. Av og til kommer de hit. Jeg må innrømme at
det aldri er noe bråk med henne. Hun kan naturligvis hverken lese eller skrive,
og hun sier ikke stort. Hun sleper alltid med seg en kattunge eller en hvalp;
det er nå hennes glede."
Jean kunne ikke få det til å stemme med mannens intelligente, følsomme
ansikt. "Undres på hva som fikk ham til å gjøre det?"

(Frå Nevil Shute: En by som Alice, (oversatt av Anders Hagerup, Ungdomsbokklubben 1993, s. 180-181.)

Medan eg les Nevil Shutes En by som Alice, kjem eg innimellom innom avsnitt som tydeleg viser at dette er ei bok skriven på slutten av 1940-talet. Som avsnittet over. Hovudpersonen Jean er svært overraska over at ein kvit mann (i Australia) har gått til det skrittet å gifte seg med ei innfødd kvinne.

Trass i desse for 2008-lesaren svært politisk ukorrekte partia, er boka svært lesverdig. Eg har kome godt over halvvegs, og anar at slutten vil bli lukkeleg. For hovudpersonen. Om enn ikkje for lesaren, som dessverre snart må legge bort ei god bok.